Uraplatået ( Spenne er et annet navn for Uraplatået). Når man passerer parkeringsplassen, er du kommet til bygda Boftsa. Velger du å raste ,vil du se utover Tanaelva med Holmen med de tre navn Norskholmen, mest brukt i dag, Darosuolo( samisk) og Pekan- saari -finsk-"Petterholmen" Dette navnet har sin opprinnelse i at en person fra Kemi i Finnland født i 1807 Peder Eliassen Hjelt bosatte seg og ble første gang registret som bosetter på Norskholmen i 1875. Derav navnet Petterholmen. Petterlund i Tana vil jeg anta har tilknytning til hans navn. Jelti er et kjent familienavn i Tana i dag.

Det sies at han var den første som bosatte seg på Norskholmen, men i 1865 var han ikke registrert som beboer på Norskholmen. Folketellingen av 1865 er 28 familier bosatt på Norskholmen.( Barn under 12 år var ikke medregnet) Fire personer født i Finland, og 11 har Altens prestegjeld som fødested.
Min familie Rasmus Olsen født i 1830- 13.01 1902- begravet på Langnes i Tana og hans kone Johanne Helene Iversdatter f. 1827 fødested Finland.
I 1875 var det 35 personer bosatt på Norskholmen. Grunnen til at jeg nevner dette er for å sammenligne med Kirkenes administrasjon i 1885 hvor det var fem hushold. Dette forteller at Norskholmen var et stort senter mot år 1900.. Det som er interessant her at svært mange kom til Norskholmen fra Alta via Karasjok, bl.a. Hirsti familien som bodde der i en periode. Grunnen il at man vet at de bodde på Holmen var at to små døtre
døde i 1862 Amanda Kristine 1 år, og Grete Mathilde 3 år- bosted Kistrand prestegjeld.
I løpet av denne måneden jeg har fordypet meg i Norskholmens historie – en vandring tilbake i tid, en reise inn i en verden som jeg ikke var oppmerksom på eksisterte Man blir jo undrende- hva er årsaken til at Tana som kommune ønsker å tie, glemme historien om Norskholmen. Ikke vet jeg, men noe er det.
Kan det skyldes at hoved språket på Norskholmen var finsk- og at de fleste her kom fra Finnland.
Man vet med sikkerhet at det var et yrende folkeliv rundt handelscompaniet Rasmussen og alle andre på Norskholmen hele året, og at det i perioder var over 50 ansatte i tillegg til de fastboende.Handelsbrev fra 1891 for Karl Rasmussen utstedt av Tanens Fogedembede 24 juni viser at man på denne tida var profesjonelle innenfor sitt handverks gjerning, I Gamlestua hos familien Dervo/ hellistø var det butikk, og her tørket de plank til kister.
Det var marked- være seg jul, travstevner- med i alt sju stall som ble leid ut når det var stevner her både på Boftsabakken og på Holmen. Bildene jeg har fått tak i forteller sin historie-
Her ble det produsert tørt høy,røykeri,innhøsting av tyttebær, smie, reinslakning, bearbeidning av trevirke som kom fra Anarjokka-l skole, telegraf og butikk. Johanna, Aronsen, Rasmussen hadde kafe og matservering. Hun var gift med Hans rasmussen, arbeiderparti ordfører i Tana. Han døde i 1937.Hun slo seg konkurs, og staret opp igjen med egen butikk- registrert i Rangviald Rasmussens navn- min far-

Jeg har nedskrevet små detaljer av historier i min loggbok- det vil bli for omfattende å nedskrive det her, Alle skal vite- tar dere kontakt – så får dere alt jeg har blitt fortalt, og funnet fram til via historisk data.
Det mest fantastiske er at jeg har fått tak i bilder fra den tida Norskholmen var et senter i Tana. Olav Johansen er meg behjelpelig å få scannet bildene og Nils Evald Biti har vært behjelpelig med å innhente data via nett.
Takk alle sammen som har bidrat.
Bygdesamfunnet rundt Norskholem fra Holmfjell og ned til Langnes har vært aktive aktører være seg felles samling siste dag før laksedriving hvor det var fest på Norskholmen med Pinsemenighetens ledere som sentrale kakebakere.

Firmaer fra Trøndelag hadde Norskholmen sam mellomstasjon for mel, salt etc.